Avfallsstrømmer

Hva blir det til?

De ulike avfallstypene kan brukes som råvare i produksjonen av nye varer. På den måten holdes ressursene i et kretsløp, og vi reduserer behovet for å hente ut nye naturressurser. Her følger en oversikt over hva de ulike avfallstypene blir til.

 

Restavfallet

Avfallet leveres til forbrenning hos Returkraft i Kristiansand.

 

Papir/trykksaker

Papir Trykksaker

Det brukes ca. 500.000 tonn trykksaker (aviser, blader og lignende) i året i Norge. Ca. 2/3 blir det laget nye papirprodukter eller energi av. Innsamlede trykksaker går til Norske Skog sitt anlegg i Skogn eller blir eksportert til utlandet. Aviser, ukeblader, reklame og skrivepapir blir det laget nytt papir av.

Drikkekartong

drikkekartong

Det brukes ca 750 millioner drikkekartonger i Norge hvert år. Det meste er emballasje for melk og juice, men også kartong med vaskepulver, puddinger og annet. I 2010 ble 53,4 prosent av drikkekartongene materialgjenvunnet, og totalt ble 87 prosent blir gjenvunnet. Utsortert returkartong blir sendt til papirfabrikker og blir til emballasjekartong. Ansvarlig returselskap er Grønt Punkt Norge A/S.

Emballasjekartong

emballasjekartong

 

Det ble brukt 45 245 tonn emballasjekartong i Norge i 2010. Med emballasjekartong menes pizzaesker, esker for frokostblanding, sko, egg og lignende, som ikke er bølgepapp. I 2010 ble 46,4 prosent av dette materialgjenvunnet. Av emballasjekartong blir det laget ny emballasjekartong. Ansvarlig returselskap er Grønt Punkt Norge A/S.

Brunt papir/bølgepapp

blgepapp

Det ble brukt 244 555 tonn bølgepapp i Norge i 2010. Brunt papir, i hovedsak bølge- og massivpapp, blir først og fremst brukt som transportemballasje. Gjenvinningsgraden for brunt papir/bølgepapp er 99 prosent (2010). Det aller meste går til produksjon av ny emballasje, bare en mindr

 

e andel energiutnyttes. Ansvarlig returselskap er Norsk Resy A/S.

Plastemballasje

plastemballasje

Det ble brukt 135 066 tonn plastemballasje i Norge i 2010 (emballasje som det har vært miljøfarlige stoffer i er ikke medregnet). 89,9 prosent av plasten blir samlet inn og gjenvunnet, hvorav 39,2 prosent materialgjenvinnes (2010). Ansvarlig returselskap er Grønt Punkt Norge A/S.

Metallemballasje

metall

Litt over 11 795 tonn metallemballasje ble generert i Norge i 2010. Metallemballasje omfatter hermetikkbokser, aluminiumsformer og lignende. 67,4 prosent av denne emballasjen blir samlet inn og gjenvunnet (2010). De mest verdifulle materialene som aluminium blir smeltet om og laget nye aluminiumsprodukter av (for eksempel bilfelger), og noe går til produksjon av binders, sykkeldeler og andre produkter av metall. Ansvarlig returselskap er Norsk Metallgjenvinning A/S.

Glassemballasje

glassemballasje

Det ble brukt ca. 64 640 tonn glassemballasje i 2010 i Norge. Dette er flasker, syltetøyglass og glassemballasje for en rekke andre varer. 90 prosent ble samlet inn og gjenvunnet i 2010. Noe går til produksjon av ny glassemballasje, men en del går også til produksjon av nye produkter. Eksempler på dette Glava isolasjon, glassbetong (dekorstein til gulv og fasader) og Glassopor bygningsblokker. Ansvarlig returselskap er Norsk Glassgjenvinning A/S.

Farlig avfall

farlig avfall

Med dette menes oljeholdig avfall, malingsrester, lakk, lim, kjemikalier, tungmetaller, bilpleiemidler, løsemidler med mer. Elektrisk og elektronisk avfall, EE-avfall, inneholder også farlig avfall (se avsnittet under). Trenden viser at det stadig blir mindre farlig avfall som håndteres på ukjent måte. Noe blir trolig kastet i vasken eller i toalettet, og noe blir lagret på uforsvarlig måte. Det er svært viktig at farlig avfall blir levert på riktig måte. Innsamlet avfall blir forsvarlig tatt hånd om. Noe blir brent med høy temperatur og god rensing, og noe blir nøytralisert og langtidslagret.

Kasserte elektriske og elektroniske produkter

ee avfall

I 2010 ble det samlet inn ca. 138 330 tonn EE-avfall. Dette tilsvarer 28,5 kilo per innbygger. EE-avfall er alt som trenger strøm for å fungere, samt kabler og ledninger. Dette avfallet inneholder stoffer som er skadelige dersom de kommer ut i naturen, blant annet kvikksølv, PCB, kadmium, bly og brom. Samtidig inneholder EE-avfall en hel del verdifulle metaller. Det som ikke er farlig eller ikke kan materialgjenvinnes blir i stor grad brent med energiutnyttelse. Rundt 83 prosent av det behandlede avfallet ble materialgjenvunnet eller gikk til ombruk i 2010. EE-avfall skal leveres til butikker som selger den typen produkt det gjelder, eller til kommunen eller avfallsselskapet. Ansvarlige returselskap er RENAS AS, Ragn-Sells AS Elektronikkretur AS, Eurovironment AS og Elretur AS (EE-registeret).

Kasserte dekk
 
dekk

Hvert år samles det inn ca 4 millioner, eller omlag 30 000 tonn bildekk i Norge. Det er omtrent like mye som blir solgt, og innsamlingsgraden er dermed 100 prosent. De innsamlede dekkene går til gjenbruk, material- og energigjenvinning. Utrangerte dekk blir brukt til produksjon av veiunderlag, støyvoller, deponioverdekning, sprengmatter med mer. Noe blir også brukt til energiformål, og brennverdien i bildekk er like god som i kull. De beste dekkene blir eksportert til normal bruk i Øst-Europa og Afrika. Ansvarlig returselskap er Norsk Dekkretur AS.

 

Kilde: www.loop.no